Hvorfor har mødre et slikt hat mot fedre?
desember 18th, 2010
De fleste har hørt om eller opplevd mødre som saboterer samværet mellom far og unger. Dette er et meget utbredt fenomen i dagens Norge, hvor kvinner har betydelig større rettigheter ovenfor ungene en fedre, og kan derfor gjøre dette med loven i hånden og med statens velsignelse.
Men hvorfor er det så mange mødre som går til det steget å ødelegge for barna og fedres samvær? Hele 62 % av norges fedre ønsker mere samvær med barna, men får det ikke. Er det hatet mødrene har mot fedrene? Er de redd for å miste barnebidraget til faren? Er det fordi de er redde for at ungene skal bli mere glad i fedrene, en dem selv? Anser de ungene som sin personlige eiendom, mens far bare er en “bidragsyter”? Hvorfor nekter norske mødre barn og fedre samvær?
Man må nesten spørre seg; er norske mødre de største egosentriske mødrene i verden? Det kommer ihvertfall helt klart frem at norske mødre ikke tenker på barnets ve og vel, eller faren sin ve og vel, men sitt eget ve og vel. Det er en skremmendes tanke at det er disse kvinnene som oppdrar neste generasjon.
I undersøkelsen under, fra regjeringen, er det viktigste uthevet med fet tekst.
——————————————————————
2.7.2 Bosted og samvær
Det er antatt at ca. 25 % av alle barn i alderen 0-18 år lever i andre familieformer enn sammen med sine to foreldre. 3 Tall fra 2004 viste at av disse bodde 82 % fast hos mor, 8 % bodde fast hos far og 10 % hadde delt bosted. Fra 1996 til 2004 har andelen barn med delt bosted økt fra 4 til 10 %. 4
En undersøkelse fra 2004 viste at 97 % av samværsforeldrene hadde hatt samvær eller i det minste kontakt med sitt barn etter samlivsbruddet eller fødselen. 5 Samværsforeldrene ble definert som mødre og fedre som oppga ikke å ha barnet boende hos seg. 6 90 % oppga at de hadde hatt kontakt med barnet det siste året og 79 % den siste måneden. 7
Det månedlige samværet ble gjennomsnittlig beregnet til å være 6,9 dager. Tallet kan synes noe lavt, men inkluderer da også de 21 % av foreldrene som overhodet ikke hadde noe samvær med sitt barn den siste måneden. For øvrig oppga 10 % 1-3 dager med samvær, 25 % oppga 4-7 dager med samvær, 26 % oppga 8-12 dagers samvær, og 17 % oppga minst 13 dagers samvær. 8 Tilsvarende gjennomsnitt var for 2002 6,5 dager, og det ble konkludert med en statistisk signifikant økning i antall rapporterte samværsdager siste måned fra 2002 til 2004.
Som det fremgår ovenfor bor de fleste barn fast hos mor etter et samlivsbrudd. I en undersøkelse om samværsfedres situasjon fra 2002 svarte imidlertid 60 % av fedrene at de ønsket en annen fordeling av hvor barnet skal bo enn det foreldrene faktisk praktiserte. 9 Av disse ønsket 12 % å ha barnet boende fast hos seg, 47 % ønsket delt bosted. Samme undersøkelse viste at 62 % av fedrene gjerne skulle hatt mer samvær med barnet, samt at 70 % trodde at barnet ønsket mer samvær. En spørreundersøkelse utført av Synovate/MMI i 2005 viste også at 70 % av de spurte fedrene ønsket seg delt bosted som omsorgsordning ved et eventuelt samlivsbrudd. 10